Recent Changes

Tuesday, June 16

  1. page Hubbles lover og rødforskyvning (deleted) edited
    2:35 am
  2. page 10. Hubbles lov og rødforskyvning edited Innhold kommer Når vi ser på en stjerne, eller galakse som er langt unna, ser vi tilbake i tid. L…
    Innhold kommerNår vi ser på en stjerne, eller galakse som er langt unna, ser vi tilbake i tid. Lyset har jo brukt en viss tid på å nå fram til oss. I 1920 årene oppdaget astronomer at alle galakser som var langt fra oss, hadde spektre som var forskjøvet mot rødt (altså fra oss). Det var bare noen få nabogalakser som bevegde seg mot oss altså blåforskyvning.
    I 1929 regnet Edwin Hubble ut avstanden til galakser. Dette gjorde han med lysstyrkemetoden (hvis vi har 2 like lyssterke stjerner vil vi se den nærmeste best). Deretter målte han farten til galaksene ved å se på bølgelengdeforskyvningen av spektrallinjene (dopplereffekten). Da oppdaget han at galaksene har en fart som er større jo større avstanden er. Farten V er proposjonal med avstanden r.
    V = Hr.
    H = 21.7 pluss minus 1.0 km/s per million lysår. Altså farten til galaksene blir ca 22 km/s større for hver million lysår vi går utover fra jorda. Det er stor usikkerhet i denne konstanten. Egentlig er det ingen kostant, det er en konstant for akkurat den tiden vi lever i. Men for lenge lenge siden var den ikke lik. Lyset fra galakser langt unna bruker jo flere milliarder av år for å nå oss. Det er egentlig ikke doppler effekten som gjør at de blir rødforskyvet. Det er ikke galaksene som beveger seg, det er bare universet som blir større (er litt vanskelig å tenke seg, men sånn er det) = ( bolledeig med rosiner)
    Hvis rommet utvider seg må tettheten engang ha vært helt sykt stor. Vi forusetter at universet alltid ha utvidet seg og engang må den jo hatt uedelig stor tetthet og alle «rosinene» lå bare i en klump. I en slik tilstand vil de fysiske lovene vi kjenner i dag bryte sammen og vi kan ikke beskrive hvordan det hele startet.
    Alle stjernene du kan se på himmelen fra jorda er alle i vår melkevei.
    Hver dot i det bildet dere ser nå er en hel galakse og hver galakse inneholder opp til 1 trillion stjerner (1 000 000 000 000) og inneholder stjerner som er på størrelse med de stjernene dere så istad (hvis ikke større)
    Den store galaksen dere ser i bildet inneholder 8 ganger så mange stjerner som vår melkevei og den er så stor at den teknisk sett ikke skulle ha eksistert i følge våre fysikk teorier.
    Siden disse galaksene er 13 billioner lysår unna brukte lyset 13 billioner år før den kom til oss. Det vil si at vi ser 13 billioner år tilbake da universe bare var noen få millioner år gammelt (altså big bang teori)
    none
    Optional: a note about this edit for the page history log
    Optional: tags for this page, separated by commas
    [[Hubbles lover og rødforskyvning#|Cancel]]
    Note that the content you create on http://astrofysikkjvs.wikispaces.com is licensed under the Creative Commons Attribution Share-Alike 3.0 License. Please only submit content that you write yourself or that is in the public domain. Learn more about our open content policy.
    Help · About · Blog · Terms · Privacy · **Support** · **Upgrade**
    Contributions to

    (view changes)
    2:35 am
  3. page 08. Hypernovaer og gammaglimt edited Hypernovaer {http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/f6/Antennae_galaxies_xl.jpg} ... …
    Hypernovaer
    {http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/f6/Antennae_galaxies_xl.jpg}
    ...
    er en sværtmye voldsommere eksplosjon
    Men når jernkjernen får en masse på 1,4 solmasse kollapser den. Dersom stjernen har mellom 8 og 30 solmasse vil den i løpet av noen få sekunder falle sammen til kjernen får omtrent samme tetthet som en atomkjerne dvs 200 million tonn per cm3. Kjernen består hovedsakelig av sammenpakkede nøytroner. Idet en del av stjernens masse støter mot denne enormt kompakte nøytronkjernen, dannes en sjokkbølge som forsterkes av en voldsom strøm av nøytrinoer fra området ved kjernens overflate. Når denne sjokkbølgen ankommer stjernens overflate, oppstår et eksplosivt utbrudd. Dette er selve supernovaeksplosjonen. Det meste av stjernen slenges utover og danner skyer, såkalte supernovarester. Det samme skjer med hypernovaer, men mye større eksplosjon enn supernovaer.
    Gammaglimt
    (view changes)
    1:23 am

Friday, June 12

Thursday, June 11

  1. page 05. Hvite dverger edited ... Til slutt kan den hvite dvergen ha spist seg opp til den er 1,4 ganger tyngre enn vår egen sol…
    ...
    Til slutt kan den hvite dvergen ha spist seg opp til den er 1,4 ganger tyngre enn vår egen sol. Fordi tyngdekreftene har blitt sterkere mens den har forsynt seg av naboen, har dvergen krympet i størrelse. Når den passerer grensen på 1,4 solmasser, klarer ikke lenger gassen å stå i mot de ekstreme tyngdekreftene. Dvergen vil kollapse.
    Liten video som oppsummerer stjernens liv:
    Kilder ::
    http://imagine.gsfc.nasa.gov/docs/science/know_l2/dwarfs.html
    http://en.wikipedia.org/wiki/White_Dwarf
    (view changes)
    2:59 am

Wednesday, June 10

  1. page 05. Hvite dverger edited ... {207358main_whitedwarf_20080102_HI1.jpg} Hvite dverger er restene etter store stjerner, som …
    ...
    {207358main_whitedwarf_20080102_HI1.jpg}
    Hvite dverger er restene etter store stjerner, som Sola. De har brukt opp drivstoffet - fusjonen i stjernens indre har stoppet - og har
    ...
    av manglende strålingstrykkstrålingstrykk, til en
    Rød kjempe
    ...
    gravitasjonskraften og kjernereaksjonen kraftenkjernereaksjonskraften fra kjernen.
    ...
    Jorda, vil gravitasjon værefå en gravitasjonskraft som tilsvarer 100 000 ganger sterkere enn her på jorda . Disse
    {hebrenncol001.gif} {HR_diagram.png}
    (Fig. av kjernereaksjonene som skjer inne i en stjerne etter at kjernen har gått tom for hydrogen. ) ( Fig. HR- Diagram)
    ...
    virker rødaktig. .TemperaturenTemperaturen i kjernen
    ...
    så høyt nok til at en
    ...
    hydrogen fusjonen. I en Slik prosesprosess vil det
    Mot slutten
    ...
    til stjernerns fusjonererfusjoner på nærmerer
    {220px-NGC6543.jpg} {hs-2004-27-a-med_jpg.jpg} {hs-2009-05-a-full_jpg.jpg}
    (Bilder av planetarisk tåke. De forskjellge former og farger kommer an på hvilket stoff som blir kastet ut. Fenomenets proses er veldig lik nordlys.)
    ...
    , bare en svaket svakt spor av
    ...
    fra den tidligetidligere så glovarme
    {spitzer2_1205066660.jpg} {kannibal_med.jpg}
    (Bilde av dvergens kjerne ; http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/diamant_0204/Sparkling2.mov ) ( Hvit dverg "spiser" andre ting rundt den)
    ...
    av andre ledsageren.ledsagere.
    Etterhvert som
    ...
    seg stoffer blir den tyngre og tyngre og tyngre, blir den tettere
    Til slutt kan den hvite dvergen ha spist seg opp til den er 1,4 ganger tyngre enn vår egen sol. Fordi tyngdekreftene har blitt sterkere mens den har forsynt seg av naboen, har dvergen krympet i størrelse. Når den passerer grensen på 1,4 solmasser, klarer ikke lenger gassen å stå i mot de ekstreme tyngdekreftene. Dvergen vil kollapse.
    Liten video som oppsummerer stjernens liv:
    (view changes)
    3:07 pm
  2. page 05. Hvite dverger edited ... Etterhvert som den trekker til seg stoffer blir tyngre og tyngre, blir den tettere og tettere.…
    ...
    Etterhvert som den trekker til seg stoffer blir tyngre og tyngre, blir den tettere og tettere. Etter noen tusen års mellomrom kan gassene som legger seg rundt dvergen bli så varmt at de eksploderer. Kjernereaksjoner omdanner hydrogenet til helium og andre stoffer og frigjør samtidig store energimengder. Stjernen kan bli mer enn 10 000 ganger mer lyssterk i noen dager eller uker.
    Til slutt kan den hvite dvergen ha spist seg opp til den er 1,4 ganger tyngre enn vår egen sol. Fordi tyngdekreftene har blitt sterkere mens den har forsynt seg av naboen, har dvergen krympet i størrelse. Når den passerer grensen på 1,4 solmasser, klarer ikke lenger gassen å stå i mot de ekstreme tyngdekreftene. Dvergen vil kollapse.
    Liten video som oppsummerer stjernens liv:
    Kilder :
    http://imagine.gsfc.nasa.gov/docs/science/know_l2/dwarfs.html
    http://en.wikipedia.org/wiki/White_Dwarf
    http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/sn1asky_0303/sn1asky_0303.html
    http://www.vitnytt.no/hvite-dverger.42154.en.html

    Fysikk Grunnbok
    (view changes)
    2:42 pm
  3. page 05. Hvite dverger edited Innhold Hvite Dverger {207358main_whitedwarf_20080102_HI1.jpg} Hvite dverger er restene ette…
    Innhold
    Hvite Dverger
    {207358main_whitedwarf_20080102_HI1.jpg}
    Hvite dverger er restene etter store stjerner, som Sola. De har brukt opp drivstoffet - fusjonen i stjernens indre har stoppet - og har
    kollapset på grunn av manglende strålingstrykk til en kompakt hvit dverg. Det som bestemmer hvor lenge en stjerne vil leve eller ende opp er dens masse.
    Rød kjempe
    Sola vår har en kjerne av hydrogen. Alt holder seg sammen pågrunn av gravitasjonskraften og kjernereaksjonen kraften fra kjernen. En hvit dverg på størrelse med Jorda, vil gravitasjon være 100 000 ganger sterkere . Disse to virker mot hverandre slik at systemet holder seg balansert. Stjernen blir da til røde kjemper når hydrogen i kjernen, som fungerer som stjernas «brennstoff», tar slutt, slik at stjerna istedet brenner hydrogen fra et skall utenfor.
    {hebrenncol001.gif} {HR_diagram.png}
    (Fig. av kjernereaksjonene som skjer inne i en stjerne etter at kjernen har gått tom for hydrogen. ) ( Fig. HR- Diagram)
    På grunn av dette vil stjernens atmosfære utvide seg. Vår sol vil bli så stor i denne fasen at den sluker de innerste planetene. Samtidig som stjerna utvider seg, vil overflatetemperaturen falle til mellom 2000 og 4000 K, slik at stjerna virker rødaktig. .Temperaturen i kjernen vil øke så høyt nok til at en ny helium fusjon blir antent, heliumet
    kommer fra reaksjonen fra tidligere hydrogen fusjonen. Slik proses vil det forsette med helium slik at temperaturen kommer opp til ca. 100 millioner kelvin. Da vil heliumet fusjonere til karbon. I HR-diagramet vil stjernen bevege seg bort fra hovedserien og til område for kjempestore stjerner, altså mot høyere.
    Mot slutten
    Stjernen vil prøve å utnytte sine ressurser og brenne opp lagene sine. Dette er kampen om døden.Når skallene til stjernerns fusjonerer på nærmerer seg overflaten, vil ikke lenger gravitasjonskreftene kunne blansere trykkreftene fra strålingen og stjernen da vil kvite seg med de ytre lagene, vi får en planetarisk tåke.
    {220px-NGC6543.jpg} {hs-2004-27-a-med_jpg.jpg} {hs-2009-05-a-full_jpg.jpg}
    (Bilder av planetarisk tåke. De forskjellge former og farger kommer an på hvilket stoff som blir kastet ut. Fenomenets proses er veldig lik nordlys.)
    Tilbake blir en meget kompakt liten hvit dverg liggende. Den blir på størrelse med Jorden, men vil være så tett at en bit på størrelse med en sukkerbit ville veid ti tonn her på Jorden. Etter hvert som den hvite dvergen avkjøles gjennom milloner av år begynner karbonatomer dypt inne i stjernen å binde seg sammen og danne krystaller, og under så ekstremt trykk er det bare én form disse krystallene kan anta - de blir diamanter. Gjennom milliarder av år vil dvergen bli stadig mer lyssvak. Til slutt vil den ikke avgi noe lys i det hele tatt , bare en svak spor av restvarme fra den tidlige så glovarme kjernen, den har blitt en svart dverg.
    {spitzer2_1205066660.jpg} {kannibal_med.jpg}
    (Bilde av dvergens kjerne ; http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/diamant_0204/Sparkling2.mov ) ( Hvit dverg "spiser" andre ting rundt den)
    De fleste andre sollignende stjerner ender på samme måte uten at det skjer noe mer. Noen ganger kan den hvite dvergen begynne å suge gass av andre ledsageren.
    Etterhvert som den trekker til seg stoffer blir tyngre og tyngre, blir den tettere og tettere. Etter noen tusen års mellomrom kan gassene som legger seg rundt dvergen bli så varmt at de eksploderer. Kjernereaksjoner omdanner hydrogenet til helium og andre stoffer og frigjør samtidig store energimengder. Stjernen kan bli mer enn 10 000 ganger mer lyssterk i noen dager eller uker.
    Til slutt kan den hvite dvergen ha spist seg opp til den er 1,4 ganger tyngre enn vår egen sol. Fordi tyngdekreftene har blitt sterkere mens den har forsynt seg av naboen, har dvergen krympet i størrelse. Når den passerer grensen på 1,4 solmasser, klarer ikke lenger gassen å stå i mot de ekstreme tyngdekreftene. Dvergen vil kollapse.
    Kilder :
    http://imagine.gsfc.nasa.gov/docs/science/know_l2/dwarfs.html
    http://en.wikipedia.org/wiki/White_Dwarf
    Fysikk Grunnbok

    (view changes)
    2:39 pm
  4. file kannibal_med.jpg uploaded
    2:37 pm

More