Hvite Dverger



207358main_whitedwarf_20080102_HI1.jpg

Hvite dverger er restene etter store stjerner, som Sola. De har brukt opp drivstoffet - fusjonen i stjernens indre har stoppet - og har

kollapset på grunn av manglende strålingstrykk, til en kompakt hvit dverg. Det som bestemmer hvor lenge en stjerne vil leve eller ende opp er dens masse.






Rød kjempe


Sola vår har en kjerne av hydrogen. Alt holder seg sammen pågrunn av gravitasjonskraften og kjernereaksjonskraften fra kjernen. En hvit dverg på størrelse med Jorda, vil få en gravitasjonskraft som tilsvarer 100 000 ganger sterkere enn her på jorda . Disse to virker mot hverandre slik at systemet holder seg balansert. Stjernen blir da til røde kjemper når hydrogen i kjernen, som fungerer som stjernas «brennstoff», tar slutt, slik at stjerna istedet brenner hydrogen fra et skall utenfor.

hebrenncol001.gifHR_diagram.png
(Fig. av kjernereaksjonene som skjer inne i en stjerne etter at kjernen har gått tom for hydrogen. ) ( Fig. HR- Diagram)

På grunn av dette vil stjernens atmosfære utvide seg. Vår sol vil bli så stor i denne fasen at den sluker de innerste planetene. Samtidig som stjerna utvider seg, vil overflatetemperaturen falle til mellom 2000 og 4000 K, slik at stjerna virker rødaktig. Temperaturen i kjernen vil øke så høyt at en ny helium fusjon blir antent, heliumet kommer fra reaksjonen fra tidligere hydrogen fusjonen. I en Slik prosess vil det forsette med helium slik at temperaturen kommer opp til ca. 100 millioner kelvin. Da vil heliumet fusjonere til karbon. I HR-diagramet vil stjernen bevege seg bort fra hovedserien og til område for kjempestore stjerner, altså mot høyere.





Mot slutten


Stjernen vil prøve å utnytte sine ressurser og brenne opp lagene sine. Dette er kampen om døden.Når skallene til stjernerns fusjoner på nærmerer seg overflaten, vil ikke lenger gravitasjonskreftene kunne blansere trykkreftene fra strålingen og stjernen da vil kvite seg med de ytre lagene, vi får en planetarisk tåke.

220px-NGC6543.jpghs-2004-27-a-med_jpg.jpghs-2009-05-a-full_jpg.jpg
(Bilder av planetarisk tåke. De forskjellge former og farger kommer an på hvilket stoff som blir kastet ut. Fenomenets proses er veldig lik nordlys.)


Tilbake blir en meget kompakt liten hvit dverg liggende. Den blir på størrelse med Jorden, men vil være så tett at en bit på størrelse med en sukkerbit ville veid ti tonn her på Jorden. Etter hvert som den hvite dvergen avkjøles gjennom milloner av år begynner karbonatomer dypt inne i stjernen å binde seg sammen og danne krystaller, og under så ekstremt trykk er det bare én form disse krystallene kan anta - de blir diamanter. Gjennom milliarder av år vil dvergen bli stadig mer lyssvak. Til slutt vil den ikke avgi noe lys i det hele tatt , bare et svakt spor av restvarme fra den tidligere så glovarme kjernen, den har blitt en svart dverg.

spitzer2_1205066660.jpg kannibal_med.jpg
(Bilde av dvergens kjerne ; http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/diamant_0204/Sparkling2.mov ) ( Hvit dverg "spiser" andre ting rundt den)



De fleste andre sollignende stjerner ender på samme måte uten at det skjer noe mer. Noen ganger kan den hvite dvergen begynne å suge gass av andre ledsagere.

Etterhvert som den trekker til seg stoffer så blir den tyngre og tyngre og den tettere og tettere. Etter noen tusen års mellomrom kan gassene som legger seg rundt dvergen bli så varmt at de eksploderer. Kjernereaksjoner omdanner hydrogenet til helium og andre stoffer og frigjør samtidig store energimengder. Stjernen kan bli mer enn 10 000 ganger mer lyssterk i noen dager eller uker.

Til slutt kan den hvite dvergen ha spist seg opp til den er 1,4 ganger tyngre enn vår egen sol. Fordi tyngdekreftene har blitt sterkere mens den har forsynt seg av naboen, har dvergen krympet i størrelse. Når den passerer grensen på 1,4 solmasser, klarer ikke lenger gassen å stå i mot de ekstreme tyngdekreftene. Dvergen vil kollapse.


Liten video som oppsummerer stjernens liv:


Kilder :
http://imagine.gsfc.nasa.gov/docs/science/know_l2/dwarfs.html
http://en.wikipedia.org/wiki/White_Dwarf
http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/sn1asky_0303/sn1asky_0303.html
http://www.vitnytt.no/hvite-dverger.42154.en.html
Fysikk Grunnbok