VÅRT SOLSYSTEM (PLANETENE)
SOLSYSTEMET OG SOLA
Solsystemet vårt er bare en liten del av en stor samling med stjerner som vi kaller Melkeveissystemet. I Melkeveissystemet er det mer enn hundre milliarder stjerner. Sola er sentrum i Solsystemet og rundt den kretser åtte (ni om man teller med Pluto) planeter og deres måner, sammen med asteroider (småplaneter) og mindre fragmenter. Sola er vår lokale stjerne. Den er en ball av hvitglødende gass med en størrelse, temperatur og lysstyrke som er gjennomsnittlig sammenlignet med andre stjerner. Den er kilden til varme og lys for alle planetene, og siden sola inneholder omtrent 99,9% av solsystemets totale masse, forårsaker den en tyngdekraft som holder alle planetene i bane. Solas energi produseres i kjerna, der temperaturen er rundt 15 millioner grader. Her blir hydrogen omdannet til helium ved fusjon.

Planeter.jpg


PLANETENE
Bortsett fra sola er de ni planetene hovedelementene i vårt solsystem. Materialet som finnes i alle planetene tilsvarer omtrent 447 jordkloder, men bare 0,13 % av solas masse. Jupiter er den desidert tyngste planeten, med større masse enn de andre planetene til sammen. Alle planetene, utenom Merkur og Venus, har måner. Planetene går i elliptiske baner – en form som ligner en sammentrykket sirkel. Med unntak av Merkur, Mars og Pluto er banene imidlertid nesten sirkelformede.
Planetene deles i to kategorier (med unntak av Pluto):
  • Merkur, Venus, Jorden og Mars er steinete og kalles de terrestriske (jordiske) planetene.
  • De fire største – Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun – kalles gasskjempene og består mest av hydrogen og helium, en sammensetning som ligner solas. Alle gasskjempene har ringer, men ringsystemet rundt Saturn er mest kjent.


merkur1.gif
Merkur
Merkur er den første planeten i Solsystemet. Planeten er den nest minste og har en diameter som er under halvparten av Jordens. Merkurs overflate er gammel og ligner på Månens – et endeløst hav av kratre. Planeten blir stekt av solstrålinga fordi den ligger nærmere sola enn noen av de andre planetene. Likevel er nattetemperaturen langt under frysepunktet. Den store temperaturforskjellen skyldes at planeten ikke har noen atmosfære. Merkur har heller ingen måner. Planeten er en kule av jern og nikkel dekket av en tykk skorpe med stein. Den uvanlig store kjerna kan være et resultat av en kjempekollisjon tidlig i planetens historie, som resulterte i at deler av planetens steinmantel ble fjernet.

Venus.jpg
Venus
Venus er den andre planeten fra sola. Venus er planeten som ligner jorden mest i størrelse, og den er bare 650 km mindre diameter. Venus blir derfor ofte kalt jordas søsterplanet. Denne planeten er det mest lyssterke objektet på himmelen etter sola og månen, noe som er et resultat av at den både ligger såpass nærme jorda som den gjør og det faktum at den er dekket av lyse gullhvite skyer av svovelsyre. Venus kalles derfor ofte aftenstjernen eller morgenstjernen. Dette er fordi den går i en nærmere bane med solen enn hva jorda gjør, og derfor bare er synlig like før soloppgang og like etter solnedgang. Venus har ingen måner, akkurat som Merkur.


5minimage_Jorden_foto_NASA_offentlig%20bilde.jpg

Jorda

Jorda er den største av de terrestriske eller jordlignende planetene. Jorda kalles også Tellus, og er den tredje planeten fra sola. Planeten er den eneste i Solsystemet hvor det forekommer flytende vann på overflaten, og hele 70 % av overflaten på Jorda er dekket av vann. I tillegg har planeten en atmosfære som hovedsakelig består av nitrogen og oksygen. Særlig oksygen og vann sammen med klimaet på Jorda har bidratt til at ulike livsformer har spredd seg over planeten. Jorda er den eneste kjente planeten hvor det med sikkerhet finnes liv. I tillegg er planeten i likhet med flere andre objekter i Solsystemet fortsatt vulkansk. Jorda har som de fleste vet bare én måne.




mars.jpgMars

Mars er den fjerde planeten fra sola og omtrent halvparten så stor som jorda. Mars er en liten, steinete planet som på noen områder kan ligne litt på jorda. Den har blant annet et døgn som består av 24 timer, et mønster av årstider som kan ligne på vårt eget, og polkalotter av is. Mars stiger derimot sjeldent over frysepunktet, og planeten har en tynn atmosfære som kan minne litt om jordas bortsett fra at den inneholder mindre oksygen og har karbondioksid som hovedbestandel. Det var på grunn av slike likheter at man lenge trodde det kunne være liv på Mars, men på grunn av at planeten kan bli helt ned til 125 minusgrader er ikke det mulig. Mars kalles ofte den røde planet fordi den er dekket av røde ørkener. Denne planeten har to måner: Phobos og Deimos.



jupiter_b.jpg
Jupiter
Jupiter er den innerste av gasskjempene og den femte planeten. Jupiter er helt klart den største av planetene i Solsystemet – den er mer enn stor nok til å romme alle planetene. Jupiter roterer også hurtigere om sin egen akse enn noen annen planet – én omdreining tar faktisk under 10 timer. Jupiter har tydelige virvlende og adskilte skybånd. Under dem er planeten hovedsakelig sammensatt av flytende hydrogen og helium. Jupiter er mest kjent for den store røde flekken – en gigantisk, orkanlignende storm som er større enn jordkloden. Planeten har flere titalls måner, og fire av dem er blant de største som er kjent.


saturnPic1.jpg

Saturn

Saturn er den sjette planeten fra sola. Saturn er den nest største planeten i solsystemet etter Jupiter, og den planeten som er lettest å identifisere gjennom et teleskop på grunn av de brede ringene som omringer midten av planeten (ekvator). Saturns ringer består av utallige små partikler, og disse partiklene ser ut til å være isete klumper. Disse kan være opptil noen meter store og går i bane rundt planeten. I likhet med Jupiter har den en skyet atmosfære over et indre av flytende hydrogen og helium. Saturn har mindre tetthet enn Jupiter og de andre planetene. Den gjennomsnittlige massetettheten er lavere enn vannets. Denne planeten har rundt hele 30 måner.


Uranus2.jpg

Uranus
Uranus er den sjuende planeten. Den er en kald gasskjempe og den tredje største planeten i Solsystemet. Planeten er en karakterløs, blågrønn ball. Fargen skylles det høye metaninnholdet i atmosfæren. Ellers er atmosfæren rik på hydrogen og helium. Ringene til Uranus er mørke og smale, og dens mest spesielle egenskap er at rotasjonsaksen ligger nesten i baneplanet. Planeten ser derfor ut til å ligge på siden i sin bane rundt Solen. Uranus' indre er tett sammenlignet med Jupiter og Saturn. Det indre av Uranus kan derfor ikke bare inneholde hydrogen, men mest sannsynlig også et utvalg av forskjellige typer is. Uranus blir dermed kalt en iskjempe.



neptun1.jpg

Neptun

Neptun er den åttende planeten fra sola og er en kjempeplanet. I likhet med Uranus, har den en atmosfære som er rik på hydrogen, helium og metan, og den har et svakt ringesystem. Planeten er også nesten like stor som Uranus i størrelse. I motsetning til Uranus har Neptun en klar blåfarge og tydelige overflatetrekk. Den har blant annet skybånd, mørke uværssentre og hvite cirrusskyer. Neptun har minst fire ringer og åtte måner. Ringene er for svake til å ses fra jorden gjennom teleskoper, men har blitt fotografert av romsonder. Neptun har 13 kjente måner.



pluto.jpg
Pluto
Den ytterste planeten i Solsystemet er planeten Pluto, men planeten har en elliptisk bane som i kortere perioder fører den innenfor Neptun. Pluto er en liten planet - faktisk mye mindre enn Månen. Hovedsakelig består Pluto av stein, men overflaten er dekket av et teppe av is. Planeten går i bane i et område som kalles Kuiperbeltet, som også er hjem for isete, asteroidelignende objekter som er rester fra da Solsystemet ble til.

NB! Pluto ble tidligere regnet som den niende planeten i solsystemet, men ble i 2006 omklassifisert i henhold til Det internasjonale astronomiske unions omdefinering av begrepet planet. Etter omdefineringen innfridde ikke lenger Pluto kravene til å bli kalt en planet, så i dag kalles Pluto en dvergplanet i stedet. Dette er blant annet fordi planeten er så mye mindre enn de andre planetene og Pluto er til og med mindre enn noen av månene til de største planetene.





Kilder: